Tara bandu - avansert lokalt forvaltningssystem.
Lese- og skriveferdighet er unødvendig for å forstå hvilke regler som gjelder for ferdsel i "utmarka" på Øst-Timor. På tara-bandu-stolpen finner du den informasjonen du trenger, i form av plantedeler, dyredeler og andre symboler fra naturen. Et system som brukes den dag i dag, og som vil være sentralt også i framtida på øya.

Til tross for flere hundre års kolonialisme under Portugal og 25 års sentralistisk undetrykking av de indonesiske okkupantene har lokalsamfunnene i Øst Timor beholdt en forbausende stor del av sine tradisjonelle samfunnsstrukturer og lover og regler for bruk og vern av naturressursene. En interessant del av de tradisjonelle systemene er "tara bandu". Dette er et system lokalsamfunnene benytter for å komme fram til omforente regler for høsting, bruk og vern av ressursene, og for å håndheve disse reglene.

I en landsby ("sucu") samles det til allmøte en gang i året eller oftere. Folk diskuterer seg fram til hva det skal være lov eller forbudt å høste av trevirke eller andre produkter fra skogen, hvorvidt det kan jaktes, og hvordan man skal oppføre seg i forhold til naboens maisåker, husdyr, osv. I tillegg bestemmes hvilke straffer eller bøter som gjelder om noen bryter reglene. Det velges også en person som har ansvaret for å holde oppsyn med at reglene følges.

Alle møtedeltakerne kjenner etter møtet til hvilke regler som gjelder i det kommende året eller sesongen. I tillegg informeres nabolandsbyene om hva som gjelder på "vår" landsbys område. Men det trengs vedvarende informasjon for at folk skal huske og at besøkende skal kunne gjøre seg kjent med forholdene. Tradisjonelt var dette samfunn der svært få kunne lese og skrive. Det nyttet derfor ikke å slå opp en plakat for å informere. Løsningen er "tara bandu"-stolpen (se bildet). Dette er en relativt kraftig stolpe som plasseres solid og sentralt i landsbyen. På stolpen festes det plantedeler og deler av dyr (f eks horn av en bøffel). Disse plante- og dyredelene symboliserer hvilke regler som gjelder på en slik måte at alle husker og forstår. Hvilken planteart som er brukt, og hvilken del av planta det dreier seg om forteller de som går forbi både hva som er lov eller forbudt og hva straffen er for å bryte reglene.

Oppsynsmannen skal ta seg en runde på landsbyens område med passende mellomrom. Hver gang han har gått en runde skal han henge opp en frisk kvist på en mindre stolpe som er satt opp bak den virkelige "tara bandu"-stolpen. Ut fra hvor vissen denne kvisten er, kan innbyggerne kontrollere hvor lenge det er siden siste oppsynsrunde.

Dette systemet er i bruk over store deler av Øst Timor. I mer bynære områder går reglene lite på ressurser fra skogen, og heller bare på jordbruk og husdyr. Selv i utkanten av hovedstaden Dili er rester av systemet i bruk. Tara bandu er en del av et system for sosial regelsetting som også går på hvordan folk skal oppføre seg overfor hverandre. Når Øst Timor skal utvikle et moderne forvaltningssystem og lovverk, er det helt nødvendig at det sterke tradisjonelle systemet får sin plass i det moderne. Dette vil bidra til at lokalsamfunnene fortsetter å ta ansvar for sine lokale ressurser.

Tekst: Odd Terje Sandlund