Referat

Studiene omkring Steinvikholm slott er motivert ut fra behovet om ny kunnskap om dette slottet, for å kunne relatere dette til den gamle Erkebispegården i Trondheim. Den grunnleggende målsetting er å få vite mer om hvorfor erkebiskopen bygde denne borgen, og arbeidet konsentrerer seg derfor om den tidligste tiden. Det er ikke foretatt nye feltstudier, og studiene bygger i sin helhet på allerede innsamlede data, i tillegg til skriftlige kilder.

Steinvikholm slott er bygd i tiden ca 1525-1530, og var forlatt allerede i 1575. Byggherren var erkebiskop Olav Engelbrektsson, som også var lensherre og leder for riksrådet. Slottet er bygd som et firefløyet anlegg, for et forsvar basert på kruttvåpen, med to flankerende forsvarstårn. Det er av sin samtid betegnet som "slott" og "befestet", og kan også betegnes som "borg". Arkeologiske utgravninger i slottet for ca 100 år siden tømte i hovedsak slottet for nedraste grusmasser. Gjenstander ble samlet og lokaliserte til rom.

Slottets lokalisering til en holme gav klare fortrinn i forhold til den våpenteknologi som rådde. Arealdisposisjonen i slottet var konsentrert, for en maksimal beskyttelse og funksjonell inndeling av slottet. Det ser ut til at den østre og søndre fløyen har vært benyttet til representasjon og bolig for de høyere sosiale lag i borgen, og de øvrige fløyene mer til økonomi. Dette tilsvarer grovt sett arealdisposisjonen ved Erkebispegården i Trondheim. Tårnene har primært vært forsvarstårn, men det store tårnet har i tillegg vært brukt til oppbevaring av verdisaker. En stor ombygning, trolig etter en brann i 1542, svekket forsvarsfunksjonene vesentlig.

Opptil 250 soldater er dokumentert å ha hatt tilhold ved slottet i 1536-37, men det er usikkert hvor mange av disse som bodde på slottet. Noen sov kanskje på de båtene de var mannskap på. Det er nevnt 42 senger blant inventaret fra 1537, og en normal besetning lå vel nærmere dette tallet.

Sammenlignet med øvrige borger i inn- og utland var Steinvikholm slott svært moderne for sin tid, men ble raskt foreldet pga. en militær strategi og teknologi i rask endring. Erkebiskop Olav kan ha fått impulser til byggverket ved sin reise til Roma i 1523-24. Behovet for tiltaket må likevel bero på forutsette, hjemlige konfliktforhold mellom konge og kirke.

Emneord:
Slott, Borg, Festning, Erkebisperesidens, Våpenteknologi, Middelalderarkeologi, Erkebispedømme, Lensherre, Seinmiddelalder, Reformasjonen, Sør-Trøndelag, Norge.


Abstract

The present study concerning Steinvikholm Castle primarily represents a reappraisal of the building’s history in order to shed light on the relationship between the castle and the Archbishop’s Palace in Trondheim. The main question to be addressed was why the archbishop had the castle built, and the study has therefore concentrated on the building’s early years. No new fieldwork has been undertaken, the study being based entirely upon previously recorded field data and the historical evidence.

Steinvikholm Castle was built by Archbishop Olav Engelbrektsson - who was also one of Norway’s Lord Lieutenants, and leader of the Council of the Realm — between ca 1525-1530, and was abandoned by as early as 1575. Designed for defence based on gunpowder weapons, it took the form of an open square flanked by two towers, and contemporary accounts refer to it in terms such as "palace" and "fortified". Archaeological excavations were carried out in the castle some 100 years ago, primarily with a view to removing accumulated rubble. Artefacts were collected and recorded room by room.

The castle’s island siting gave it a clear position of strength in relation to the weaponry of the day, and its defensive configuration and functional division allowed the limited space to be utilised to the full. It would appear that the living-quarters for the castle’s high-ranking inhabitants, together with reception areas and guestrooms, were located in the east and south ranges, while the other two were mainly used for ordinary domestic purposes. This corresponds by and large to the functional division of the Archbishop’s Palace in Trondheim. The towers were primarily for defence, but the larger was also used for storing valuables. The castle’s defensive capabilities were considerably reduced as a result of a major rebuilding, which probably took place after a fire in 1542.

Records show that the castle’s garrison numbered as many as 250 soldiers in 1536-37, but it is not clear whether they were all quartered in the building itself. Not a few may have had berths in the attendant squadron of warships. An inventory taken in 1537 mentions 42 beds, and this probably reflects the normal size of the "household".

Compared with other contemporary fortresses in Norway and abroad, Steinvikholm Castle was a highly advanced construction, but its usefulness was soon eroded by developments in military strategy and weaponry. Archbishop Olav may have got his ideas for the castle’s design on his journey to Rome in 1523 - 24, but his reason for going ahead and building it must be seen in connection with the dispute between Crown and Church at home.

Key words:
Palace, Castle, Stronghold, Artillery, Archbishop’s Residence, Medieval archaeology, Lord Lieutenant, Archbishopric, Late medieval, the Reformation, South Trøndelag, Norway.

Engelsk abstrakt: oversatt av Rory Dunlop.