Som arena for handlingene rundt et av norgeshistoriens viktigste makt- og paradigmeskifter er ruinen på Steinvikholmen et viktig og tidstypisk kulturminne, til tross for sin funksjonstid på knapt 50 år. Her bygde erkebiskopen et fast slott for å verne om styring av verdslige forhold, såvel som å befeste sin posisjon i forhold til lutheranerne. Slottet er en tydelig manifestasjon av kirkens evne og vilje til å ta styringen i samfunnet også ved hjelp av fysisk makt. Derfor provoserer historien om Steinvikholm: kirkens maktbruk strider mot de idealer kristne vil hevde å stå for. Men det har alltid vært motsetninger i kirken mellom teori og praksis, eller mellom kristnes ønsker og handling, om enn maktmidlene har skiftet.