1 Innledning

Det er lett å forstå hvordan en kan skaffe seg grunnlag for makt. Ved å eie eller kontrollere ettertraktede, knappe ressurser, eller ved rett og slett fysisk styrke, kan en få kontroll over andre mennesker. Ressursene kan være alt fra råstoff til produksjon, penger, mat og hus til kunnskap og menneskelige ressurser. Hvilke ressurser som gir maktgrunnlag er kulturelt betinget, og ergo avhengig av tid, sted og sosial kontekst. Hvem som kan skaffe seg makt er også kulturelt betinget, bl a avhengig av kjønn.

Det er imidlertid langt vanskeligere å forstå hvordan noen kan tillate seg selv å utøve denne makten i forhold til andre mennesker. Å bygge en borg er en del av dette for meg uforståelige bildet: hvorfor ble det så viktig for Olav Engelbrektsson å bygge en borg langt inne i Trondheimsfjorden? Hvorfor brukte han en så stor del av ressursene som han hadde samlet inn til noe som skulle brukes til felles nytte? Var det for å styrke egen maktposisjon, eller for å styrke felles verdier? Var det fortifikatoriske aspekter som var viktigst, eller kulturelle verdier forankret i arkitektur og estetikk? I løpet av få år klarte han å gjennomføre den gigantiske satsingen som det var å bygge en moderne borg i stein og mørtel etter de fremste, internasjonale prinsipper. Slottet på Steinvikholmen er derfor en av de ruiner som tiltrekker seg nysgjerrighet, ved sin blotte eksistens.

Slottet har lenge ligget som en sovende ruin i Trondheimsfjorden, og har kun vært mulig å besøke ved fjære sjø (fig.1). I løpet av de siste årene har den vært arena for en opera, noe som har bedret mulighetene for tilgang til ruinen. Slottet er dessverre ikke så velkjent utenfor Trøndelag. Med den sentrale rollen det spilte i reformasjonsårene, en avgjørende epoke i norsk historie, hadde det fortjent større oppmerksomhet både fra publikum og forskere.
For menneskene Norge anno 1525 var det sikkert helt klart hvorfor erkebiskopen ville ha et slott som Steinvikholm. I alle fall har byggherren, erkebiskop og lensherre Olav Engelbrektsson, hatt en klar mening med tiltaket. Vi kunne ha ønsket oss at han hadde formidlet sine hensikter med byggearbeidet tydeligere til ettertiden. I et brev der han refererer den svenske erkebiskop Gustav Trolles tilsagn med løfter fra den avsatte kong Kristian 2, har Olav selv fremstilt saken slik:

"det faste Steinvikholm" ..skal være .. "hans Naades (kongen, min tilf.) barn og efterkommende konger i Norge dermed til tjeneste og avværge Hans Naades og rikets skade og fordærv".2

Et slott eller en borg av denne typen var en konstruksjon som var ment å tjene som redskap i en maktkamp, i tillegg til andre praktiske og symbolske funksjoner. Men borgen var bare en del av det passive forsvar. Logikken var: den som ikke klarte å erobre borgen, klarte heller ikke å ta makten. Sett fra et ståsted 500 år senere er dette omvendt av både logikk og fornuft i forhold til reell makt: hvis en lyktes i å isolere makthavere i en borg som Tønsberghus eller Steinvikholm hadde en jo faktisk full kontroll over situasjonen. Men slik tenkte de altså ikke ved slutten av middelalderen. Slottets rolle er derfor like vanskelig å forstå som det er å sette seg mentalt inn i det samfunn slottet skulle tjene.

Det at samtiden ikke så det på denne måten har ikke bare med logikk og fysisk makt å gjøre, men handler like mye om kulturelle koder, hvilket maktspråk som var i bruk. En hadde visse regler å gå etter hvorvidt en skulle regne noe for seier eller tap. Disse reglene var kulturelt betinget, og altså tids- og stedsavhengige.

1.1 Problemstillinger og målsetning

Slottet på Steinvikholmen er grundig analysert av mange forskere. Det er likevel flere grunner til at det er verd å ta opp igjen studiene av anlegget. Én viktig grunn til å studere Steinvikholm slott på nytt er at det utgjør et viktig byggverk for erkebiskopen i katolisismens siste fase. Med de store undersøkelsene i Erkebispegården i Trondheim (1991-1997) har nye aspekter ved erkebiskopens virksomhet kommet for dagen. I utgravningsprosjektets målsetning ligger et ønske om å forstå Erkebispegårdens funksjon i videste forstand; dens rolle som verktøy og symbol for erkebiskopen, og dens utvikling fram til vår tid (Nordeide 1993). I slutten av middelalderen hørte erkebiskopens anlegg i Trondheim og på Steinvikholmen sammen. Ny kunnskap om Steinvikholm slott gir derfor også indirekte ny kunnskap om Erkebispegården i Trondheim. Det komparative aspekt har altså stor betydning for studiene av hovedresidensen i Trondheim såvel som for egne studier av Steinvikholm.

Nye studier av Steinvikholm slott innebærer også en undersøkelse av de 100 år gamle utgravningene, og dette reflekteres det over i et eget kapittel. I møtet med dokumentasjonen fra de arkeologiske utgravningene på Steinvikholmen i forrige århundre, møter en noe av fagets historie. De store undersøkelsene på Steinvikholmen fant sted i årene rundt 900-årsjubileet til Trondheim (1893-1900), og nå har vi nylig feiret 1000-årsjubileum. Faget har utviklet seg mye gjennom disse hundre årene. Det er derfor ikke til å legge skjul på at det innebærer store kildekritiske problemer å bruke materialet fra en så gammel utgravning. En vurdering av de gamle utgravingsmetodene og det kildematerialet de produserte er derfor nødvendig for å kunne forstå hvilket grunnlag vi bygger på i den videre drøftingen av slottets ulike aspekter. Jeg har i den forbindelse latt meg friste til å også ta med en del opplysninger som ikke strengt tatt er nødvendig for denne analysen, men som har faghistorisk interesse.

Det er nødvendig å se om igjen på det fremgravde gjenstandsmaterialet og planløsninger, og sammenligne med andre komparative anlegg i Europa for om mulig å avdekke flere aspekter ved slottets arealdisposisjon. Dette vil kunne gi oss større forståelse for hvordan en tenkte i planlegging av en ny, aristokratisk bolig rundt reformasjonen. Dette vil også vise hva erkebiskopen la vekt på når han valgte å bygge nytt, der vi kan sammenligne den gamle erkebisperesidensen med den nye. Det er mulig at Olav syntes at slottet på Steinvikholmen var ideelt innredet, slik som han hadde ønsket Erkebispegården i Trondheim hvis han hadde kunnet bygge fra grunnen av. Det kan også tenkes at borgene i Trondheim og på Steinvikholmen hadde ulike funksjoner, og derfor var planlagt ulikt for å fylle ulike funksjonelle behov.

Samlet sett vil følgende spørsmål bli berørt:

Hvorfor kalles erkebiskopenes hovedresidens bestandig for "gård", når anlegget på Steinvikholmen kalles for "slott"? (kap.3)

Hvilken målsetning og metode hadde de ved utgravningene for 100 år siden, og hvilke konsekvenser har det for bruk av resultatene som kildemateriale? (kap.4)

Slottets beliggenhet - på en holme et godt stykke inne i Trondheimsfjorden: Hva var den strategiske tanke bak, og hvori lå den faktiske mulighet for erkebiskopen å anlegge sitt nye slott akkurat her? Hvorfor akkurat på en holme? Det er mulig at den geografiske plasseringen både hadde en tilstrebet og utilstrebet effekt i forhold til erkebiskopens behov, og en må være oppmerksom på begge deler. Videre er det nødvendig å vurdere ulike betingelser i omlandet som sikt, ressurser, vannforsyning, eiendomsforhold, kommunikasjon m.m. Dette har det vært mange teorier om, og jeg skal kort referere noen synspunkter, i kronologisk rekkefølge (kap.5).

Tidligere studier av Steinvikholmen har vært konsentrert rundt slottets fortifikatoriske funksjon på et byggetekniske plan. Det vil være interessant å studere slottet mer utfra et aspekt der murene er rammene rundt et samfunn med ulike aktiviteter: hvilket samfunn og hvilke aktiviteter var dette slottet bygd for? (kap.6)

En sammenligning med andre relevante anlegg kan belyse slottets posisjon i samtiden (kap.7)

Alt dette kan belyse det grunnleggende spørsmål: hvorfor trengte byggherren Olav Engelbrektsson dette slottet? Eventuelle svar på dette spørsmålet kan hjelpe oss til å forstå hvorfor erkebiskopen valgte å bygge helt nytt istedenfor å bygge om Erkebispegården i Trondheim (kap.8).

Alle problemområdene er knyttet til initialfasen, og til tankene bak planleggingen av borgen. Utviklingen av borgen videre i dens korte brukstid (ca 55 år) er mindre interessante for problemstillingene over. Dette arbeidet vil derfor konsentrere seg rundt tiden før reformasjonen. Av praktiske årsaker vil det imidlertid ikke være mulig eller ønskelig å utelate alt materiale fra tiden etter erkebiskopens tid var over i mai 1537, noe vi kommer tilbake til.

Arbeidet er basert på litteraturstudier og studier av skriftlige kilder. Det er ikke foretatt nye studier i felt. Ambisjonene med arbeidet er å studere det gamle materialet utfra nye innfallsvinkler, og kun for å belyse utvalgte problemstillinger. Det er ikke på noen måte meningen å gi en ny, fullstendig redegjørelse for slottets historie og utvikling.